Narkotikatest - 6 narkotiske stoffer

Narkotikatest for hjemmetesting. Vår bestselgende narkotikatest til privatpersoner. Narkotikatesten sjekker for de 6 vanligste narkotiske stoffene i Norge. Brukervennlig og rask test.

PrisNOK89,00 inkl. mva.
På lager
Vurdering:
(5.33) (6 anmeldelser)
Artikkelnr.:
3
  • Produktinfo
  • Hvem kan bruke narkotikatester?
  • Sporingstid
  • Fakta om Narkotika
  • Generelt om Narkotikatester
  • Produktanmeldelser (6)

Narkotikatest - 6 stoffer

Brukervennlig og sikker narkotikatest. Tester for de vanligste narkotiske stoffene i Norge. Perfekt for hjemmetesting. Narkotikatesten er godkjent av amerikanske og europeiske myndigheter gjennom ISO, FDA og CE godkjenninger. Testen er 99% sikker.

Narkotikatesten dyppes i urin, og resultatet avleses i løpet av minutter. Norsk bruksanvisning følger med narkotikatesten.

Tester:

Amfetamin (AMP) Kokain (COC)
Benzoiazepiner (BZO) Methamfetamin (MET)
Hasj (THC) Opiater (OPI)

Tilbehør:

Instruksjon

 

Testmetode:

Immunokromatografisk metode

 

Hvordan gjennomføre narkotikatesten

1. Oppbevar narkotikatesten i romtemperatur (15-30℃). Vent med å åpne testen til du er klar.

2. Ta narkotikatesten ut av pakken. Merk narkotikatesten med navn dersom det er nødvendig.

3. Fjern beskyttelseshetten, og hold "teststavene" i urinprøven i minst 10 sekunder. Ikke senk narkotikatesten dypere enn opp til plastikkdelen av testen. Ta tiden fra nå.

4. Sett på beskyttelseshetten og legg narkotikatesten fra deg på et flatt, rent og tørt underlag.

5. Les av resultatet etter 3-8 minutter. Resultat avlest etter 10 minutter er ikke nødvendigvis gyldig.

 

Negativt resultat: To fargede linjer er synlig i resultatvinduet. Linjen i testområdet (T) er resultater av testen. Linjen i kontrollområdet (C) indikerer om prøven er godkjent. Om det er svake eller sterke linjer betyr ikke noe. Så lenge det er antydning til linje i begge felt er testen negativ.

Positivt resultat: Bare en rød linje i kontrollområdet (C). Ingen linje i testområdet (T)

Ugyldig resultat: Narkotikatesten er ugyldig dersom det ikke er noen linje i kontrollområdet (C). Dette kan skyldes for lite urin i testbrønnen, at prosedyren ovenfor ikke er fulgt, eller at prøven som er testet ikke er urin.

 

 

Instruksjonsvideo narkotikatest (ekstern, engelsk) finner du her.

Produktinformasjon fra produsent kan leses her og her.

Les mer om narkotikatester her.

Narkotikatestene kan benyttes av alle

Narkotikatestene til TestHelsen kan benyttes av alle. Det er ikke behov for helsefaglig bakgrunn eller annen kompetanse for å bruke disse testene. Narkotikatestene er produsert med tanke på brukervennlighet og det følger med norsk bruksanvisning på alle testene.

Narkotikatestene gir deg et raskt svar (3-8 minutter), er svært sikre (99-100% sikre) og er blandt markedets billigste. Disse testene brukes både av profesjonelle (sykehus/institusjoner) og privatkunder.

Hvor lenge sitter hasj i kroppen?

Informasjon om narkotika

Spørsmål og svar om narkotikatestene våre

Hvor lenge kan narkotika spores i kroppen?

Det er en rekke faktorer som spiller inn på hvor lenge stoffet kan spores i urin. Individuelle egenskaper ved personen og mengde rusmiddel som er inntatt er av stor betydning. Under vises en estimert oversikt over de forskjellige stoffene. Det er også mulig å måle narkotika i blod og hår. Vi har lagt til disse sporingstidene til høyre i tabellen.

 Stoff  Urin Minimum Urin Maksimum Cut-off (ng/mL)

Blod

Hår

Alkohol   6-24 timer   10-12 timer Intill 90 dager
 Amfetamin (AMP)  2-7 timer  2-4 dager 1000 12 timer  Intill 90 dager
 Bariturater (BAR)  4-6 timer   3 dager 300 1-2 dager  Intill 90 dager
 Benzodiazepiner (BZO)  4-6 timer  2-14 dager  300  6-48 timer Intill 90 dager
Buprenorfin (BUP) 2-3 timer 1-3 dager 10 2-7 dager  Intill 90 dager 
 Cannabis/hasj (THC)  2 timer   2-4 dager*  50  2-14 dager Intill 90 dager 
 Ecstacy (MDMA)  2-4 timer   2-4 dager  500  25 timer Intill 90 dager 
 Kokain (COC)  1-4 timer  1-3 dager  300  24 timer  Intill 90 dager
 Metadon (MTD)  2-4 timer  2-14 dager  300  24 timer Intill 90 dager 
 Metamfetamin (MET)  2-7 timer   2-4 dager 1000 1-3 dager   Intill 90 dager
 Opiater (OPI)  2 timer  2-3 dager 2000  6-8 timer  Intill 90 dager
Oxycodone (OXY)  2 timer  2-4 dager 100 6-8 timer  Intill 90 dager 
PCP (PCP)  4-6 timer  3-8 dager 25  24 timer  Intill 90 dager

* Lanvarig misbruk av cannabis/hasj kan i noen tilfeller spores helt opp til 60 dager.

 

Rusmiddelgrenser i trafikken

1. HASJ OG CANNABIS

Hasj er det vanligste narkotiske stoffet i Norge og verden forøvrig. Hasjisj, marihuana og cannabisolje fremstilles fra plantene Cannabis indica og Cannabis sativa. Disse plantene inneholder stoffer som går under fellesbetegnelsen cannabinoider. I disse plantene finnes det et aktivt virkestoff som heter delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). THC er det stoffet som gir en ruseffekt.

VIRKNINGEN OG RUSEN AV HASJ

Virkningen avhenger i stor grad av mengde THC som er inntatt, samt personlighetstypen til den som inntar stoffet. Det er ikke uvanlig at man har liten eller ingen virkning de første gangene man bruker hasj. Rusen kan komme fra et par minutter etter stoffet er inntatt til flere timer etterpå.

Vanlige kroppslige kjennetegn kan være:

  • følelser av eufori
  • avslapning
  • endret tidsopplevelse
  • redusert konsentrasjon
  • redusert oppfattelse og hukommelse
  • panikkanfall og paranoia kan forekomme
  • svimmelhet
  • rødhet i øynene
  • økt puls
  • tørr munn og hals
  • økt matlyst
  • trøtthet

Rusen kan vare inntil 6 timer.

FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE

Forskning de siste 20 år viser en sammenheng mellom cannabisbruk og hjerteinfarkt og hjerneslag. Folk som er disponert for det kan også utvikle psykoselidelser. Det er i liten grad mulig å ta overdose ved å røyke cannabis og hasj.

Cannabis kan gi en fysisk avhengighet, men den er langt midlere enn f.eks avhengigheten til opiater. Den psykiske avhengigheten oppleves derimot ofte som sterk.

Ved avvenning av cannabis er vanlige symptomer; søvnløshet, rastløshet, irritasjon, angst, agressjon, nedstemthet og skjelvinger.

Kjøp hasj test her

 

 

2. AMFETAMIN OG METAMFETAMIN

Amfetamin og metamfetamin er det vi kaller for sentralstimulerende stoffer. Etter hasj er dette de vanligste narkotiske stoffene i Norge. Disse stoffene går ofte under kallenavnet «speed». Amfetamin har blitt brukt som slankemiddel, og under krig slik at soldater skal kunne holde ut lenger. I dag brukes det medisinsk i blant annet behandlingen av ADHD og narkolepsi, men da i små doser.

Det finnes flere hundre amfetaminlignene stoffer. Amfetamin er et hvitt pulver i ren form. Metamfetamin er nært beslektet med amfetamin, men er mer potent, da det går raskere over til sentralnervesystemet. Amfetaminen som selges på gaten er ofte blandet ut med sukker eller koffein, gjerne illeluktende og gulaktig utseende.

VIRKNINGEN OG RUSEN AV AMFETAMIN OG METAMFETAMIN

Amfetamin virker raskt i kroppen, men rusen forsvinner etter få timer

 Vanlige kroppslige kjennetegn:

  • Rask pust, økt temperatur, blodtrykk og puls. Ofte store pupiller
  • Økt selvfølelse og psykomotorisk tempo. Forhøyet stemningsleie.

  • Lite søvn, pratsomhet, rastløshet, nervøsitet og svimmelhet

FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE

Ofte brukes amfetamin over flere dager av gangen. Dette går utover søvnen, og man står i fare for å utvikle psykotiske symptomer, paranoiditet, forvirring og rastløshet. Dette kan gå over, men hos noen utvikler det seg til en mer alvorlig kronisk tilstand. Da amfetamin stimulerer hjerte- og karsystemet vil det gi en økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneblødning og hjerterytmeforstyrrelser. Dette kan lede til dødsfall.

Bruk av amfetamin fører til en lykkefølelse og oppstemthet som det er lett å bli psykisk avhengig av. Fokuset på å få denne følelsen kan overskygge andre aspekter i livet, og gjøre at «jakten» på amfetamin er det eneste man interesserer seg for. Noen kan havne på sykehus eller rehabilitering som følge av dette.

De fysiske abstinenssymptomene er vanligvis ikke så sterke etter avsluttet bruk. Men vanlige symptomer er angst, urolig søvn (opptil 6-8 uker), verking i ledd og muskler.

Kjøp amfetamintest her

 

 

 

3. KOKAIN

Kokain er et sentralstimulerende stoff, som utvinnes av bladene på planten Erythroxylon cocae. Produksjonen foregår i all hovedsak i Sør-Amerika, særlig i Bolivia, Peru og Colombia.

Kokain kan injeseres, røykes og sniffes. I Sør-Amerika er tygging av kokabladene den vanligste måten å innta stoffet på. Dette skal gi en mild oppkvikkende effekt. I Norge og store deler av vesten er sniffing og røyking av kokain den vanligste inntaksmåten. Kokain kan også tas som tabletter eller intravenøst. På gaten selges kokain som kokainklorid (utblandet, klumpete pulver. Omtales som blow, coke, snow, flake) eller som kokainkrystaller (rent kokain, omtales som crack).

VIRKNINGEN OG RUSEN AV KOKAIN

Brukerens tidligere erfaring, mengde og inntaksmåte vil påvirke stoffets virkning. I grove trekk kan vi si at kokainrusen er intens. Den er derimot kortvarig, og varer rundt 10-60 min. Det er derfor vanlig å innta flere doser over kort tid. Dette gir en behagelig lykkefølelse. En følelse av økt energi og oppstemthet. Ved å øke dosene forsterkes disse effektene.

FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE

  • Høyt blodtrykk, høy puls, hjerterytmeforstyrrelse, hjerteinfarkt og hjerneblødning.

  • Det kan forekomme bisarr og voldelig atferd. Anfall med panikkangst og paranoide psykoser. Vrangforestillinger er ikke uvanlig.

  • Impotens ved regelmessig bruk
  • Søvnløsthet, irritabilitet, angst og hyperaktivitet.

  • Rennende nese, eksem ved neseborene og skjelvinger. Ved langvarig bruk kan man oppleve hull i neseskilleveggen.

Kokain er et svært avhengighetsskapende stoff. Stoffet har mindre toleranseutvikling enn f.eks heroin, noe som vil si at dosen som brukes ikke må økes i like stor grad for å oppnå samme virkning. Det forekommer derimot at noen kan utvikle økt følsomhet. De tåler da stadig mindre før de får virkninger som kramper og angstanfall.

Det er størst fare for avhengighet dersom man røyker crack (rent kokain) eller hvis man setter kokain intravenøst. Avhengighet utvikles raskt, og undervurderes nesten alltid av personer som starte med kokain. For å dempe de negative virkningene av kokain så brukes ofte alkohol, opioder eller beroligende medikamenter. Det er derfor en tileggsfare å utvikle blandingsmisbruk og avhengighet av flere rusmidler.

Sykehusinnleggelse er nødvendig ved kramper eller andre alvorlige symptomer. Det finnes ingen motgift mot kokain, slik som det gjør for heroin.

Kjøp kokain test her

 

 

 

4. ECSTASY - MDMA

Ecstasy er betegnelsen på det narkotiske stoffet MDMA (metylen-dioksi-metamfetamin). Det brukes også som betegnelse for andre lignende stoffer som MDA, MDEA og mCPP. Felles for disse stoffene er at de er «designer-drugs» og at de fremstilles illegalt

Ecstasy ligner kjemisk på det sentralstimulerende stoffet metamfetamin, og hallusinogene stoffer som f.eks meskalin. Ecstasy selges ofte som tabletter eller kapsler med logo fra «produsenten». Ofte har tablettene tilsatt sterke farger. En vanlig brukerdose er på ca 50-150 mg. Ecstasy går ofte under kallenavnet «knips» eller «E».

VIRKNINGEN OG RUSEN AV ECSTASY

Virkningen vil komme rundt 30 min etter man har inntatt en ecstasy-pille, og kan vare 4-8 timer. Rusopplevelsen er både hallusinogen (sansebedrag) og sentralstimulerende, og vil avhenge av størrelsen på dosen man har inntatt. Rusen kan ligne både på amfetaming, kokain, meskalin og LSD. Det er vanlig å føle seg oppstemt og energisk, og med redusert tretthet. Noen får en sterk lykkefølelse, som en forelskelse, og man kan føle seg mer åpen og forståelsesfull. Sanseinntrykkene skjerpes, noe som føles positivt. Ved høye doser kan man føle angst, paranoiditet, panikk og psykoselignende tilstander.

FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE

  • Ecstasy kan gi økt kroppstemperatur og heteslag. MDMA påvirker temperaturreguleringen i hjernen slike at kroppstemperaturen øker, samt at økt fysisk aktivitet også bidrar til å øke temperaturen ytterligere. Dette medfører svetting og væsketap/dehydrering. Mange dødsfall relatert til bruken av Ecstasy/MDMA skyldes heteslag og feber opp mot 43 grader Celsius. Dette kan forekomme selv ved vanlige brukerdoser.

  • Hallusinasjoner (sansebedrag) kan oppstå ved gjentatte og økende doser. Det er da en risiko for psykotiske opplevelser og forvirringstiltander. Dette kan f.eks være synshallusinasjoner eller hørselshallusinasjoner. Panikk og angst kan forekomme, og irrasjonelle handlinger i en slik tilstand har medført alvorlig skade og død.

  • Psykiske ettervirkninger. Langvarig bruk av MDMA vil ofte følges av en periode med nedstemthet og trøtthet.

Avhengigheten av MDMA regnes for å være mindre enn andre rusmidler. Kortvarig bruk av MDMA fører vanligvis ikke til målbare helseskader, bortsett fra hendelser som f.eks skader og ulykker som følge av rusen. Helseskader knyttet til langvarig bruk er det knyttet en del usikkerhet til, og mer forskning må gjøres på feltet. Det finnes ingen medikamenter mot ecstasyavhengighet. Alvorlige symptomer på hjerteinfarkt, hjerneblødning, heteslag osv må behandles på sykehus.

Kjøp MDMA/Ecstasy test her

 

 

5. OPIATER - HEROIN, MORFIN OG KODEIN

Opioder er en fellesbetegnelse for stoffer som binder seg til opiodereseptorer i celleoverflatene. Opioder inkluderer stoffer som er fremstilt fra opiumsvalmuen, samt stilsvarende stoffer som er kunstig fremstilt. De vanligste opiodene er morfin, heroin, kodein, buprenorfin, metadon og oksykodon, fentanyl og petidin.

Opiodene er enten kunstig fremstilt i laboratorier, eller utvunnet fra opiumpsvalmuen. Denne valmuen dyrkes fra Sør-Kina til Balkan, og kan være en viktig inntektskilde for bøndene i disse områdene. Opioder har vært bruk i tusener av år for å lindre smerte, hoste og diare. Det har også vært brukt som rusmiddel i religiøse sammenhenger. I dag brukes det i vestlig medisin til behandling av smerte.

Opioder som er fremstilt for medisinsk bruk selges ofte som tabletter, kapsler, suppositorier eller injeksjonsløsninger. Stoffene inntas vanligsvis gjennom munnen, eller intravenøst, men andre inntaksmåter forekommer også.

Illegale opioder, som f.eks heroin, settes oftest rett i blodåren gjennom en sprøyte. Heroinen har da først blitt oppløst i en væske. Heroin kan også røykes eller sniffes. Det er vanlig at heroinen man kjøper på gata er kraftig utblandet. Styrkegraden varierer dermed betraktelig.

VIRKNINGEN OG RUSEN AV OPIODER

Virkningen av en dose opioder varer vanligvis et par timer. Den primære effekten av opioder er smertelindring. Dersom stoffet inntas ved fravær av smerte, vil en følelse av velvære og lykke være de primære følelsene. Andre virkninger av rusen er nedsatt evne til selvkritikk, virkelighetsflukt og likegyldighet. Noen kan bli trøtte, mens andre kan bli rastløse. Pupillene blir små. Det er vanlig med forstoppelse, munntørhet, kvalme og kløe.

FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE

Sammenlignet med resten av befolkningen har kroniske misbrukere en langt høyere sykelighet og dødelighet. Misbruk av opioder gir følelsesmessig ubalanse, dårlig form og nedsatt initiativ. Reaksjonsevnen og den kritiske sansen reduseres kraftig. Det er vanlig at langvarige misbrukere pådrar seg virus- og hudinfeksjoner som hepatitt og hiv grunnet ødelagte blodårer og urent injeksjonsutstyr.

Dersom opioder brukes mot smerter er det liten fare for at det skal utvikles avhengighet. Dersom opioder derimot brukes som et rusmiddel, gjentatte ganger, er det et svært avhengighetsskapende narkotika. Avhengigheten beskrives ofte som et sterkt «sug», og kan totalt oppsluke personen som har blitt avhengig.

Det er mulig å oppleve overdosedøsfall på de fleste typene opioder, inkludert metadon. Personer som har tatt for store doser, kan raskt havne i en livstruende tilstand, grunnet lammelse av pustesenteret i hjernen. Personen blir da vanskelig å få kontakt med, huden blir klad, blåaktig og blek.  

Det utvikles raskt en toleranse for opioder ved jevnlig bruk. Dersom brukeren ikke har brukt stoffet på en stund, vil denne toleranse reduseres. Det er derfor ekstra stor risiko for overdose, dersom man ikke har brukt opioder på en stund, eller tar stoff man ikke kjenner styrken på. Akutte overdoser behandles med «motgift», som har til hensikt å «vekke pustesenteret» i hjernen. Motgiften tar plassen til opiodet på reseptorene, og brukeren vil da føle samme symptomer som ved akutt abstinens.

Abstinenssymptomene kan ligne litt på influensa, med frysninger, ubehag og muskelverk. Angst, uro og rastløshet forekommer også. I sjeldne tilfeller kan det være behov for sykehusinnleggelse, og en kontrollert nedtrapping.

En person som har misbrukt opioder i lang tid kan være i behov av langvarig rehabilitering. Erfaringsmessig er det en høy tilbakefallsprosent etter gjennomgått rehabilitering.

Kjøp narkotikatest for opiater her

 

 

6. LSD, FLEINSOPP, MUSKATNØTT - HALLUSINOGENER

LSD (lysergsyredietylamid) er et kraftig, syntetisk stoff som tilhører gruppen hallusinogener. Naturlige varianter av hallusinogener er muskatnøtt, mescalin og spiss fleinsopp.

Det er vanskelig å forutsi virkningen av LSD, da det kan spenne seg fra lykkefølelse til angst, og velbehag til frykt. Det er ikke uvanlig at hallusinasjonene er så kraftige og reelle at det medfører en farlig atferd fra brukeren. Bruk av LSD kan gi langvarige og alvorlige psykoser. LSD inntas gjerne gjennom munnen i form av papirbiter dyppet i stoffet.

7. GHB

Gammahydroksybutyrat (GHB) omtales ofte som "flytende ecstasy" eller "date rape drug". Det har blitt brukt i kroppsbyggermiljøer for å øke muskelmassen, og har vært gitt forut for seksuelle overgrep. GHB forekommer som oftest som en luktfri og fargeløs væske, med salt smak. Rusen kan minne om alkohol da bruker føler seg oppstemt etter ca 15-30 min.

GHB regnes som et svært farlig rusmiddel, da det er vanskelig å dosere dette stoffet. Det kan være liten forskjell mellom en dose som gir rus, og en dose som medfører død, gjennom pustestans.

8. SYNTETISKE RUSMIDLER

Syntetiske cannabinoidar er en ny og bred gruppe rusmiddler. De går ofte under navnet "spice". Disse kjøpes gjerne på internett, og gir en rus som ligner på hasj, bortsett fra at effekten er mye sterkere. Slike syntetiske rusmidler kan medføre potensielt livstruende tilstander som påkrever akutt legehjelp.

9. KHAT

Khat kommer fra blader fra khat-treet som har sitt opphav i Etiopia. Det inneholder et amfetaminlignende stoff, og inntas gjennom tygging av khat-blader over flere timer.

 

 
 

GENERELT OM NARKOTIKATESTENE

Narkotikatestene du finner hos Test Helsen er av god kvalitet, til en rimelig pris og med fokus på brukervennlighet. Narkotikatestene tas fra urinprøve. Lett forståelige bruksanvisninger følger med narkotikatestene, og du vil også finne dem her på nettbutikken. Testene er produsert av Coretests® som har base i California (USA). Produktene deres er sertifisert av ISO 9001, ISO 13485, CE og FDA. Coretests® distribuerer produkter til over 100 land og millioner av kunder.

HVEM KAN BRUKE NARKOTIKATESTENE?

Alle kan bruke narkotikatestene. Testene som avdekker flere stoffer passer perfekt for sykehus, fengsel, institusjoner osv, hvor en rask avklaring på om personer har inntatt rusmidler er nødvendig. Testene for et spesifikt narkotisk stoff brukes ofte av privatpersoner, hvor det er en konkret mistanke til hva slags rusmiddel testpersonen har inntatt.

HVOR SIKRE ER NARKOTIKATESTENE?

Narkotikatestene Test Helsen selger er 99-100% sikre. Ingen hurtigtester på markedet er sikrere. Dersom det er behov for å få bekreftet resultatet juridisk må prøve sendes inn til laboratorium.

KAN MAN TESTE POSITIVT VED PASSIV RØYKING AV CANNABIS, AMFETAMIN OSV?

Nei. Dette vil ikke slå ut på narkotikatesten. Cut-off verdiene på narkotikaprøvene er satt så høyt at dette ikke skal være mulig.

HVOR LANG HOLDBARHET HAR TESTEN?

Testen har 2 års holdbarhet. Utløpsdato står på narkotikatesten.

HVORDAN SKAL MAN TOLKE STERKE OG SVAKE STREKER PÅ TESTENE?

Styrken på strekene har ingen betydning. Så lenge det er antydning til strek skal testen tolkes negativt. Det er viktig at testen avleses innen det tidsrommet som er angitt.

HVA BETYR CUT-OFF LEVEL?

De forskjellige testene har forskjellige Cut-off level. Dette avhenger hva slags narkotika testen ser etter. For å forhindre falske positive resultater settes det en grense (cut-off level) for hvor mye av stoffet som må være i urinen for at prøven skal bli positiv.

KRYSSREAKSJONER, FALSKT POSITIVE OG FALSKT NEGATIVE RESULTATER

Siden narkotikatestene er basert på immunologiske prinsipper med antigen-antistoff-reaksjoner er det en risiko for både falskt positive og falskt negative resultater. Da narkotikatesten søker bredt på en rekke stoffer kan det være at narkotikatesten reagerer på andre substanser som f.eks legemidler eller matvarer. Eksempler på dette er valmuefrø som kan inneholde små mengder morfin. I sjeldne tilfeller kan dette slå positivt ut på opiater. Et annet eksempel er kodein som man blandt annet finner i Pinex Forte, kan gi et positivt resultat på en opiattest.

Snittkarakter:
(5.33) (6 anmeldelser)

Lasse

Narkotest for 6 stoffer

Bra produkt.

(5) (6 anmeldelser)
, 04.04.2017
Bjørnar

Narkotikatest

Satte pris på at dere sendte testene uten avsender. Har ikke sett andre nettbutikker gjøre det. Narkotikatestene var lette å bruke med god bruksanvisning.

(5) (6 anmeldelser)
, 30.03.2017
Tollern

Narkotikatest

Topp produkt. Virket som den skulle.

(5) (6 anmeldelser)
, 24.02.2017
TT84

Perfekt hjemmetest

Beste og billigste hjemmetesten for narkotika jeg har brukt. Veldig fornøyd.

(6) (6 anmeldelser)
, 06.02.2017
Siri Ann

Dette gikk fort.

Kjøpte testen på dagtid på en mandag. Fikk den levert i postkassa tirsdag. Likte den lett forståelige bruksanvisningen på baksiden av testen. Kommer nok snart en bestilling til fra meg :)

(5) (6 anmeldelser)
, 01.12.2016
Terje

Bra test

Raskt levert. Enkel test å bruke. Ga riktig svar på narkotikaprøven.

(6) (6 anmeldelser)
, 09.11.2016

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.