Narkotikatest - 6 stoffer
Brukervennlig og sikker narkotikatest. Tester for de vanligste narkotiske stoffene i Norge. Perfekt for hjemmetesting. Narkotikatesten er godkjent av amerikanske og europeiske myndigheter gjennom ISO 13485, FDA og CE godkjenninger. Testen er 99% sikker.
Narkotikatesten dyppes i urin, og resultatet avleses i løpet av minutter. Norsk bruksanvisning følger med narkotikatesten.
Tester:
| Amfetamin (AMP) |
Kokain (COC) |
| Benzoiazepiner (BZO) |
Methamfetamin (MET) |
| Hasj (THC) |
Opiater (OPI) |
Tilbehør:
Instruksjon
Testmetode:
Immunokromatografisk metode
Hvordan gjennomføre narkotikatesten
1. Oppbevar narkotikatesten i romtemperatur (15-30℃). Vent med å åpne testen til du er klar.
2. Ta narkotikatesten ut av pakken. Merk narkotikatesten med navn dersom det er nødvendig.
3. Fjern beskyttelseshetten, og hold "teststavene" i urinprøven i minst 10 sekunder. Ikke senk narkotikatesten dypere enn opp til plastikkdelen av testen. Ta tiden fra nå.
4. Sett på beskyttelseshetten og legg narkotikatesten fra deg på et flatt, rent og tørt underlag.
5. Les av resultatet etter 3-8 minutter. Resultat avlest etter 10 minutter er ikke nødvendigvis gyldig.
Negativt resultat: To fargede linjer er synlig i resultatvinduet. Linjen i testområdet (T) er resultater av testen. Linjen i kontrollområdet (C) indikerer om prøven er godkjent. Om det er svake eller sterke linjer betyr ikke noe. Så lenge det er antydning til linje i begge felt er testen negativ.
Positivt resultat: Bare en rød linje i kontrollområdet (C). Ingen linje i testområdet (T)
Ugyldig resultat: Narkotikatesten er ugyldig dersom det ikke er noen linje i kontrollområdet (C). Dette kan skyldes for lite urin i testbrønnen, at prosedyren ovenfor ikke er fulgt, eller at prøven som er testet ikke er urin.
Instruksjonsvideo narkotikatest (ekstern, engelsk, Illustrasjon) finner du her.
Produktinformasjon fra produsent kan leses her.
Les mer om narkotikatester her.
1. HASJ OG CANNABIS
Hasj er det vanligste narkotiske stoffet i Norge og verden forøvrig. Hasjisj, marihuana og cannabisolje fremstilles fra plantene Cannabis indica og Cannabis sativa. Disse plantene inneholder stoffer som går under fellesbetegnelsen cannabinoider. I disse plantene finnes det et aktivt virkestoff som heter delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). THC er det stoffet som gir en ruseffekt.
VIRKNINGEN OG RUSEN AV HASJ
Virkningen avhenger i stor grad av mengde THC som er inntatt, samt personlighetstypen til den som inntar stoffet. Det er ikke uvanlig at man har liten eller ingen virkning de første gangene man bruker hasj. Rusen kan komme fra et par minutter etter stoffet er inntatt til flere timer etterpå.
Vanlige kroppslige kjennetegn kan være:
- følelser av eufori
- avslapning
- endret tidsopplevelse
- redusert konsentrasjon
- redusert oppfattelse og hukommelse
- panikkanfall og paranoia kan forekomme
- svimmelhet
- rødhet i øynene
- økt puls
- tørr munn og hals
- økt matlyst
- trøtthet
Rusen kan vare inntil 6 timer.
FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE
Forskning de siste 20 år viser en sammenheng mellom cannabisbruk og hjerteinfarkt og hjerneslag. Folk som er disponert for det kan også utvikle psykoselidelser. Det er i liten grad mulig å ta overdose ved å røyke cannabis og hasj.
Cannabis kan gi en fysisk avhengighet, men den er langt midlere enn f.eks avhengigheten til opiater. Den psykiske avhengigheten oppleves derimot ofte som sterk.
Ved avvenning av cannabis er vanlige symptomer; søvnløshet, rastløshet, irritasjon, angst, agressjon, nedstemthet og skjelvinger.
Kjøp hasj test her
2. AMFETAMIN OG METAMFETAMIN
Amfetamin og metamfetamin er det vi kaller for sentralstimulerende stoffer. Etter hasj er dette de vanligste narkotiske stoffene i Norge. Disse stoffene går ofte under kallenavnet «speed». Amfetamin har blitt brukt som slankemiddel, og under krig slik at soldater skal kunne holde ut lenger. I dag brukes det medisinsk i blant annet behandlingen av ADHD og narkolepsi, men da i små doser.
Det finnes flere hundre amfetaminlignene stoffer. Amfetamin er et hvitt pulver i ren form. Metamfetamin er nært beslektet med amfetamin, men er mer potent, da det går raskere over til sentralnervesystemet. Amfetaminen som selges på gaten er ofte blandet ut med sukker eller koffein, gjerne illeluktende og gulaktig utseende.
VIRKNINGEN OG RUSEN AV AMFETAMIN OG METAMFETAMIN
Amfetamin virker raskt i kroppen, men rusen forsvinner etter få timer
Vanlige kroppslige kjennetegn:
- Rask pust, økt temperatur, blodtrykk og puls. Ofte store pupiller
-
Økt selvfølelse og psykomotorisk tempo. Forhøyet stemningsleie.
-
Lite søvn, pratsomhet, rastløshet, nervøsitet og svimmelhet
FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE
Ofte brukes amfetamin over flere dager av gangen. Dette går utover søvnen, og man står i fare for å utvikle psykotiske symptomer, paranoiditet, forvirring og rastløshet. Dette kan gå over, men hos noen utvikler det seg til en mer alvorlig kronisk tilstand. Da amfetamin stimulerer hjerte- og karsystemet vil det gi en økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneblødning og hjerterytmeforstyrrelser. Dette kan lede til dødsfall.
Bruk av amfetamin fører til en lykkefølelse og oppstemthet som det er lett å bli psykisk avhengig av. Fokuset på å få denne følelsen kan overskygge andre aspekter i livet, og gjøre at «jakten» på amfetamin er det eneste man interesserer seg for. Noen kan havne på sykehus eller rehabilitering som følge av dette.
De fysiske abstinenssymptomene er vanligvis ikke så sterke etter avsluttet bruk. Men vanlige symptomer er angst, urolig søvn (opptil 6-8 uker), verking i ledd og muskler.
Kjøp amfetamintest her
3. KOKAIN
Kokain er et sentralstimulerende stoff, som utvinnes av bladene på planten Erythroxylon cocae. Produksjonen foregår i all hovedsak i Sør-Amerika, særlig i Bolivia, Peru og Colombia.
Kokain kan injeseres, røykes og sniffes. I Sør-Amerika er tygging av kokabladene den vanligste måten å innta stoffet på. Dette skal gi en mild oppkvikkende effekt. I Norge og store deler av vesten er sniffing og røyking av kokain den vanligste inntaksmåten. Kokain kan også tas som tabletter eller intravenøst. På gaten selges kokain som kokainklorid (utblandet, klumpete pulver. Omtales som blow, coke, snow, flake) eller som kokainkrystaller (rent kokain, omtales som crack).
VIRKNINGEN OG RUSEN AV KOKAIN
Brukerens tidligere erfaring, mengde og inntaksmåte vil påvirke stoffets virkning. I grove trekk kan vi si at kokainrusen er intens. Den er derimot kortvarig, og varer rundt 10-60 min. Det er derfor vanlig å innta flere doser over kort tid. Dette gir en behagelig lykkefølelse. En følelse av økt energi og oppstemthet. Ved å øke dosene forsterkes disse effektene.
FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE
-
Høyt blodtrykk, høy puls, hjerterytmeforstyrrelse, hjerteinfarkt og hjerneblødning.
-
Det kan forekomme bisarr og voldelig atferd. Anfall med panikkangst og paranoide psykoser. Vrangforestillinger er ikke uvanlig.
- Impotens ved regelmessig bruk
-
Søvnløsthet, irritabilitet, angst og hyperaktivitet.
-
Rennende nese, eksem ved neseborene og skjelvinger. Ved langvarig bruk kan man oppleve hull i neseskilleveggen.
Kokain er et svært avhengighetsskapende stoff. Stoffet har mindre toleranseutvikling enn f.eks heroin, noe som vil si at dosen som brukes ikke må økes i like stor grad for å oppnå samme virkning. Det forekommer derimot at noen kan utvikle økt følsomhet. De tåler da stadig mindre før de får virkninger som kramper og angstanfall.
Det er størst fare for avhengighet dersom man røyker crack (rent kokain) eller hvis man setter kokain intravenøst. Avhengighet utvikles raskt, og undervurderes nesten alltid av personer som starte med kokain. For å dempe de negative virkningene av kokain så brukes ofte alkohol, opioder eller beroligende medikamenter. Det er derfor en tileggsfare å utvikle blandingsmisbruk og avhengighet av flere rusmidler.
Sykehusinnleggelse er nødvendig ved kramper eller andre alvorlige symptomer. Det finnes ingen motgift mot kokain, slik som det gjør for heroin.
Kjøp kokain test her
4. ECSTASY - MDMA
Ecstasy er betegnelsen på det narkotiske stoffet MDMA (metylen-dioksi-metamfetamin). Det brukes også som betegnelse for andre lignende stoffer som MDA, MDEA og mCPP. Felles for disse stoffene er at de er «designer-drugs» og at de fremstilles illegalt
Ecstasy ligner kjemisk på det sentralstimulerende stoffet metamfetamin, og hallusinogene stoffer som f.eks meskalin. Ecstasy selges ofte som tabletter eller kapsler med logo fra «produsenten». Ofte har tablettene tilsatt sterke farger. En vanlig brukerdose er på ca 50-150 mg. Ecstasy går ofte under kallenavnet «knips» eller «E».
VIRKNINGEN OG RUSEN AV ECSTASY
Virkningen vil komme rundt 30 min etter man har inntatt en ecstasy-pille, og kan vare 4-8 timer. Rusopplevelsen er både hallusinogen (sansebedrag) og sentralstimulerende, og vil avhenge av størrelsen på dosen man har inntatt. Rusen kan ligne både på amfetaming, kokain, meskalin og LSD. Det er vanlig å føle seg oppstemt og energisk, og med redusert tretthet. Noen får en sterk lykkefølelse, som en forelskelse, og man kan føle seg mer åpen og forståelsesfull. Sanseinntrykkene skjerpes, noe som føles positivt. Ved høye doser kan man føle angst, paranoiditet, panikk og psykoselignende tilstander.
FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE
-
Ecstasy kan gi økt kroppstemperatur og heteslag. MDMA påvirker temperaturreguleringen i hjernen slike at kroppstemperaturen øker, samt at økt fysisk aktivitet også bidrar til å øke temperaturen ytterligere. Dette medfører svetting og væsketap/dehydrering. Mange dødsfall relatert til bruken av Ecstasy/MDMA skyldes heteslag og feber opp mot 43 grader Celsius. Dette kan forekomme selv ved vanlige brukerdoser.
-
Hallusinasjoner (sansebedrag) kan oppstå ved gjentatte og økende doser. Det er da en risiko for psykotiske opplevelser og forvirringstiltander. Dette kan f.eks være synshallusinasjoner eller hørselshallusinasjoner. Panikk og angst kan forekomme, og irrasjonelle handlinger i en slik tilstand har medført alvorlig skade og død.
-
Psykiske ettervirkninger. Langvarig bruk av MDMA vil ofte følges av en periode med nedstemthet og trøtthet.
Avhengigheten av MDMA regnes for å være mindre enn andre rusmidler. Kortvarig bruk av MDMA fører vanligvis ikke til målbare helseskader, bortsett fra hendelser som f.eks skader og ulykker som følge av rusen. Helseskader knyttet til langvarig bruk er det knyttet en del usikkerhet til, og mer forskning må gjøres på feltet. Det finnes ingen medikamenter mot ecstasyavhengighet. Alvorlige symptomer på hjerteinfarkt, hjerneblødning, heteslag osv må behandles på sykehus.
Kjøp MDMA/Ecstasy test her
5. OPIATER - HEROIN, MORFIN OG KODEIN
Opioder er en fellesbetegnelse for stoffer som binder seg til opiodereseptorer i celleoverflatene. Opioder inkluderer stoffer som er fremstilt fra opiumsvalmuen, samt stilsvarende stoffer som er kunstig fremstilt. De vanligste opiodene er morfin, heroin, kodein, buprenorfin, metadon og oksykodon, og petidin.
Opiodene er enten kunstig fremstilt i laboratorier, eller utvunnet fra opiumpsvalmuen. Denne valmuen dyrkes fra Sør-Kina til Balkan, og kan være en viktig inntektskilde for bøndene i disse områdene. Opioder har vært bruk i tusener av år for å lindre smerte, hoste og diare. Det har også vært brukt som rusmiddel i religiøse sammenhenger. I dag brukes det i vestlig medisin til behandling av smerte.
Opioder som er fremstilt for medisinsk bruk selges ofte som tabletter, kapsler, suppositorier eller injeksjonsløsninger. Stoffene inntas vanligsvis gjennom munnen, eller intravenøst, men andre inntaksmåter forekommer også.
Illegale opioder, som f.eks heroin, settes oftest rett i blodåren gjennom en sprøyte. Heroinen har da først blitt oppløst i en væske. Heroin kan også røykes eller sniffes. Det er vanlig at heroinen man kjøper på gata er kraftig utblandet. Styrkegraden varierer dermed betraktelig.
VIRKNINGEN OG RUSEN AV OPIODER
Virkningen av en dose opioder varer vanligvis et par timer. Den primære effekten av opioder er smertelindring. Dersom stoffet inntas ved fravær av smerte, vil en følelse av velvære og lykke være de primære følelsene. Andre virkninger av rusen er nedsatt evne til selvkritikk, virkelighetsflukt og likegyldighet. Noen kan bli trøtte, mens andre kan bli rastløse. Pupillene blir små. Det er vanlig med forstoppelse, munntørhet, kvalme og kløe.
FARER, AVHENGIGHET OG OVERDOSE
Sammenlignet med resten av befolkningen har kroniske misbrukere en langt høyere sykelighet og dødelighet. Misbruk av opioder gir følelsesmessig ubalanse, dårlig form og nedsatt initiativ. Reaksjonsevnen og den kritiske sansen reduseres kraftig. Det er vanlig at langvarige misbrukere pådrar seg virus- og hudinfeksjoner som hepatitt og hiv grunnet ødelagte blodårer og urent injeksjonsutstyr.
Dersom opioder brukes mot smerter er det liten fare for at det skal utvikles avhengighet. Dersom opioder derimot brukes som et rusmiddel, gjentatte ganger, er det et svært avhengighetsskapende narkotika. Avhengigheten beskrives ofte som et sterkt «sug», og kan totalt oppsluke personen som har blitt avhengig.
Det er mulig å oppleve overdosedøsfall på de fleste typene opioder, inkludert metadon. Personer som har tatt for store doser, kan raskt havne i en livstruende tilstand, grunnet lammelse av pustesenteret i hjernen. Personen blir da vanskelig å få kontakt med, huden blir klad, blåaktig og blek.
Det utvikles raskt en toleranse for opioder ved jevnlig bruk. Dersom brukeren ikke har brukt stoffet på en stund, vil denne toleranse reduseres. Det er derfor ekstra stor risiko for overdose, dersom man ikke har brukt opioder på en stund, eller tar stoff man ikke kjenner styrken på. Akutte overdoser behandles med «motgift», som har til hensikt å «vekke pustesenteret» i hjernen. Motgiften tar plassen til opiodet på reseptorene, og brukeren vil da føle samme symptomer som ved akutt abstinens.
Abstinenssymptomene kan ligne litt på influensa, med frysninger, ubehag og muskelverk. Angst, uro og rastløshet forekommer også. I sjeldne tilfeller kan det være behov for sykehusinnleggelse, og en kontrollert nedtrapping.
En person som har misbrukt opioder i lang tid kan være i behov av langvarig rehabilitering. Erfaringsmessig er det en høy tilbakefallsprosent etter gjennomgått rehabilitering.
Kjøp narkotikatest for opiater her
6. LSD, FLEINSOPP, MUSKATNØTT - HALLUSINOGENER
LSD (lysergsyredietylamid) er et kraftig, syntetisk stoff som tilhører gruppen hallusinogener. Naturlige varianter av hallusinogener er muskatnøtt, mescalin og spiss fleinsopp.
Det er vanskelig å forutsi virkningen av LSD, da det kan spenne seg fra lykkefølelse til angst, og velbehag til frykt. Det er ikke uvanlig at hallusinasjonene er så kraftige og reelle at det medfører en farlig atferd fra brukeren. Bruk av LSD kan gi langvarige og alvorlige psykoser. LSD inntas gjerne gjennom munnen i form av papirbiter dyppet i stoffet.
7. GHB
Gammahydroksybutyrat (GHB) omtales ofte som "flytende ecstasy" eller "date rape drug". Det har blitt brukt i kroppsbyggermiljøer for å øke muskelmassen, og har vært gitt forut for seksuelle overgrep. GHB forekommer som oftest som en luktfri og fargeløs væske, med salt smak. Rusen kan minne om alkohol da bruker føler seg oppstemt etter ca 15-30 min.
GHB regnes som et svært farlig rusmiddel, da det er vanskelig å dosere dette stoffet. Det kan være liten forskjell mellom en dose som gir rus, og en dose som medfører død, gjennom pustestans.
8. SYNTETISKE RUSMIDLER
Syntetiske cannabinoidar er en ny og bred gruppe rusmiddler. De går ofte under navnet "spice". Disse kjøpes gjerne på internett, og gir en rus som ligner på hasj, bortsett fra at effekten er mye sterkere. Slike syntetiske rusmidler kan medføre potensielt livstruende tilstander som påkrever akutt legehjelp.
9. KHAT
Khat kommer fra blader fra khat-treet som har sitt opphav i Etiopia. Det inneholder et amfetaminlignende stoff, og inntas gjennom tygging av khat-blader over flere timer.
